Hva sier Bibelen om kropp og sånn?

Bibelen sier mye om kropp i flere forsjellige meninger, Paulus snakker om det syndige kjødet (legemet), et annet sted snakker han om kroppen våres er Herrens tempel, men det er liksom ikke helt det jeg hadde tenkte og si så mye om her. Sier den noe direkte om kropp, som kan komme oss til hjelp i det over seksfikkserte samfunnet vi lever i? Kan den hjelpe oss som ikke alltid har vært like fornøyd med utsenet vårt? Inndirekte som mener jeg at den sier en hel den om det.

Helt i begynnelsen av Bibelen så finner vi skapelsesberettningen. Gud skapte himmelen og jorden og alle levende organismer som finnes her på jord, alt fra små atomer til oss mennesker som han skapte i sitt bilde. Det tenker jeg er det første vi skal merke oss i denne sammenheng, du og jeg er skapte i Gud sitt bilde. Med det så menes det at vi faktisk er skapt perfekte. Fordi Gud er perfekt. Uten og skal gå noe mer inn på det for det kan bli litt vel komplisert og studere virkelig i dybden. Men jeg vil at du først og fremst skal merke deg det at du er skapt i Guds bilde, du er skapt akkurat slik han som har all makt i himmel og på jord ønsket at du skulle se ut.

Det andre jeg vil at du skal merke deg er noe David sier i salmene (i Bibelen), når han forteller om at Gud hadde formet ham inne i hans mors mage. Og det gjelder deg også, når du var inne i mors mage så ble det bestemt allerede etter noen få dager etter at du var unnfanget hvilke farge øynene dine skulle ha og hvilke farge du skulle ha på håret ditt.

Alt dette her sier meg at du ikke er tilfeldig. Gud har en plan med at akkurat du skulle bli født. Hvorfor er vi da noen ganger så missfornøyde med kroppen våres? Jeg kan ramse opp flere ganger en det jeg kan telle de gangene jeg har gått og lurt på hvorfor Gud skapte meg slik og slik, Hvorfor det store hode og den store nesen, hvorfor tok det så sabla lang tid før jeg begynte og få litt normal høyde? Jeg gikk og missunnet de som hadde det jeg mente hva den perfekte kroppen. Men hva er det vi gjør om vi begynner og tenke slik? Da sorter vi mennesker etter hvordan de ser ut og glemmer at Gud har skapt dem i sitt bilde og formet dem i din mors mage. Det du faktisk også gjør er og se ned på de andre som heller ikke har den såkalte «perfekte kroppen», ut fra din egen målestokk om hva som innebærer og ha den «perfekte kroppen». Det er klart at det er noe vi har fått i frihet til, vil vi trene og spise sunt og slik ha en «normal kropp». Så er det ikke noe galt i det. Men og forandre på fasongen på hode mitt er jo strengt tatt noe jeg for gjør veldig lite med feks. Men jeg har ennå til gode, og dette mener jeg fra bunnen av mitt hjerte, jeg har ennå til gode og se et menneske som ikke har noe pent på hode sitt, enten det er håret, øynene, nesen, munnen, fasongen på hode eller hva nå det skulle være som er pent. Du har noe som er ditt og som er pent, som du kler.

Jeg kommer ikke utenom og si noe om det vanskelige til slutt, vårt syndige begjær. Det jeg nevnte helt i begynnelsen om at Paulus som snakker om i fler av sine brev i Bibelen om vårt syndige kjød (legeme). Det skjedde noe med menneske etter syndefall i Edens hage. Menneske fikk lyst til det onde, det som var galt i Guds øyne og noe av det innebar at menneske fikk en egoisme i seg og så ned på andre og vi begynte og gjøre forskjell på menneske. Vi begynte og klusse med det som Gud hadde skapt perfekt og som han selv sier at han «så det var godt». Han så at menneske som han hadde skapt var godt. Men så vendte menneske seg mot ham. Det som er det vidunderlige mitt oppe all denne ondskapen er at Gud helt fra begynnelsen hadde en plan om og ordne opp i all ondskapen. Gud hadde skapt oss og han tok selv ansvar for å gjøre noe med det. Han sendt sin sønn Jesus til jord. Jesus var som en av oss, bortsett fra på et punkt. Han falt ikke i synd. Han levde det livet vi var skapt til og leve. På slutten av livet sitt så tok han på seg alle våre synder og for og vise at han hadde all makt i himmel og på jord stod han opp igjen fra de døde etter tre dager. Det som hadde skjedd kan kort forklares i at vi nå igjen kan stå rene og rettferdige fremfor Gud slik som vi kunne før syndefallet. Og en dag skal vi være sammen med Gud i himlenes rike og der skal det ikke være noen missundelse eller begjær etter og være som andre. Der har vi løfter om at alt og alle skal være slik at vi ser at det er godt!