Du skal ikke tro du er noe!

Du skal ikke tro du er noe, har du noen gang tenkt det om deg selv? Gud kan ikke bruke meg! Jeg har tulla meg inn i så mye drit! Jeg har sett på porno, jeg har naska i butikken, jeg har mobba medelever, jeg har banna. Nei, kristenlivet er for dem som virkelig fikser livet! Har du noen gang tenkt dette? Velkommen i klubben. Jeg levde flere år i denne illusjonen om at jeg ikke var bra nok til å være en sånn kul kristen, som reiste på Skjærgårds, hadde sterke vitnespyrd, gikk på kristen skole.. etc. For å ikke snakke om bibelskole, det var for dem som virkelig var gode kristne! La meg først si en ting, Gud har ikke bruk for deg, Gud er allmektig, Gud er Hellig! Du er en synder. Men det fantastiske er at du trenger ikke å sette punktum der! I mange år satt jeg punktum der, jeg var en synder, fiksa ikke livet, hadde et dårlig selvbilde, kanskje jeg en dag ville bli en sånn kul kristen. Men sannheten er at Gud vil bruke deg! Det er et kolosalt stort ord her som sammtidig er et veldig lite ord, det er ordet «men», dette «mennet» gjør at du som synder, og Gud som allmektig, hellig har en sammenheng! Gud vil bruke deg på tross av at du er en synder! Det som for dette store paradokset til å henge sammen er at det var en som delte verdenshistorien i to, det var noe før og det skulle komme noe etterpå. Han som delte verdenshistorien i to, heter Jesus. Han er grunnen til at Gud kan bruke deg! Fordi når Jesus ser på oss så ser han på oss igjennom Jesus, han ser ikke dine synder, han ser det livet som du var skapt til og leve, han ser sin sønn henge på et kors hvor han tok på seg all sin Faderes verde som skulle ha rammet oss, men så rammet det istede hans eneste sønn! Hørte en gang en historie som ikke står i Bibelen, det var engelen Gabriel (som det står om i Bibelen) en dag spurte Gud: «Du Gud, hvor stor verdi har egendlig menneskene for deg?» Gud svarte «så mye, så pekte han bort på sin eneste sønn». Han var villig til å ofre sin eneste sønn for at mennesker som han en gang hadde skapt godt, mennesker som hadde vendt Gud ryggen, mennesker som var under Guds forbandelse. Hvordan er det mulig å elske noe sånt! Det kalles nåde! Å på grunn av Jesus, så kan Gud bruke deg! Han ønsker å bruke deg, han har en vei for deg, en plan for deg! Så da er ikke lengre spørsmål om Gud kan bruke deg! Spørsmålet er om du vil lytte til det Gud har å fortelle deg. Veien dit kan være tung og tøff. Det kan hende at Gud peker på ting i livet ditt som er galt, noe han vil ha ryddet opp i før du går inn i en tjeneste. Hvor er jeg i dag? Gud rørte ved meg for nå syv år siden, jeg har godt på bibelskole, vært ettåring i misjonen, var sivilarbeider på hovedkontoret til Acta – barn og unge i Normisjon, og studerer nå teologi på Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Gud har brukt meg og Gud kan bruke deg og han vil bruke deg! Begynn med Bibel og bønn, noen sier at de ikke fikser det heller. Christopher Wright, er en stor amerikansk teolog som har skrevet en rekke bøker. Han sa en gang en gang noe i den duren her: «spørsmålet er ikke hvordan jeg kan bruke det som står i Bibelen i dag, men hvordan jeg skal forholde meg til det som står i Bibelen, hvordan er livet mitt i dag i forhold til hvordan Bibelen forteller om et sant kristent liv». Begynner du der så tror jeg du vil få mye mere ut av bibellesingen din.

Til slutt skal du få et bibelvers med deg:
Rromerne 5: 6-8: For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus (Jesus) til fastsatt tid for ugudelige. For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

Legg merke til at det står «viser sin kjærlighet», det er noe vedvarende ved det. Det var ikke noe osm skjedde for 2000 år siden at Gud viste siste sin kjælighet da. Nei, det er noe han fortsatt viser til oss i dag, ved at Jesus døde for våres synder!