Det pornofiserte media
Bilder av lettkledde, og gjerne toppløse, kvinner møter oss daglig – på TV og på ulike internettsider. Disse bildene omfavner oss, forteller oss at nakenhet er noe vi ikke skal skamme oss over – det er noe vi skal ta mot med åpne armer. Det er innbydende bilder som drar oss videre til enda et bilde, og så enda et. Men er det egentlig bare positivt denne åpneheten og skamløsheten? Jeg sier ikke at vi skal skamme oss over kroppen vår, for det er en meget naturlig og vakker del av oss, men vi vet også at kroppen har mye å si for vår selvfølelse og seksualitet.
Espen Ottosen skriver i et inlegg i Aftenposten om det han reagerer på ved det pornofiserte media som møter oss dag ut og dag inn:
«Du kan jo bare slå av». Slik lyder ofte oppfordringen til de av oss som ikke liker eksplisitt sex på TV. Det holder imidlertid ikke. I realiteten blir det stadig vanskeligere å takke nei til å bli eksponert for vulgær nakenhet – også gjennom mainstream media. (…)
I likhet med nordmenn flest er jeg blitt herdet av pornofiseringen av norske medier. Det skal mer til i dag før jeg blir provosert (eller pirret) enn tidligere. For grensene flyttes gradvis. Likevel undrer det meg at protestene er så få. (…)
Nettavisenes oversikt over mest leste saker, viser at nordmenn ikke primært oppsøker seriøsitet. Det er trist. Jeg er skuffet over å tilhøre en så primitiv menneskehet (og kanskje særlig som mann?). Derimot forventer jeg at det er grenser for hvor lavt store norske medier – med et viktig samfunnsoppdrag – kan synke i sin jakt etter å tilfredsstille nordmenns kikkermentalitet. Jeg blir ofte skuffet. Så lenge nakenhet er inne i bildet, aksepteres det reneste tøv. (…)
Norsk Luthersk Misjonssambands informasjonsleder legger også til at han ikke ønsker en fortielse av det seksuelle, men han ønsker tilbake til respekten for privatlivet, for det intime og slippe å stadigvekk bli utsatt for lettkledde kvinner hver gang en TV eller en datamaskin blir slått på.
Jeg må si meg enig med Ottosen i forhold til medias bruk av nakenhet og hva vi i Pornokirken etterspør i dagens samfunn med tanke på holdninger i forhold til seksualitet. Er vi blitt løsslupne og tillatende til alt – fordi vi ikke skal skammes? Fordi det er naturlig? Fordi vi ikke tør si fra at nok er nok?
Jeg anbefaler på det aller sterkeste å lese Espen Ottosens kronikk, og tenk gjerne over om det egentlig er nødvendig med all denne nakenheten vi utsettes for i det daglige liv?
Kilde:
