‘Onani’. Ordet oser av tabu og er i kristne sammenhenger oftere gjenstand for pinlig taushet enn konstruktiv samtale. Den sagnomsuste handlingen som angivelig både medfører impotens, uønsket hårvekst og tap av syn, står for tur når vi førstkommende torsdag tar opp enda et kontrovers på Tabutorsdag.
Uten at jeg med sikkerhet kan fastslå det, vil jeg anta at onani er vel så utbredt blant kristne som ellers. I så tilfelle omtales denne siden av vår seksualitet forbløffende sjeldent sett i forhold til dens aktualitet. Dessverre har mange fått erfare at kirkens taushet kun har blitt brutt for å presentere enkle svar og kortfattede fordømmelser av en handling som for mange er selve symbolet på skam. Noe som aktivt bidrar til et bilde av en Gud på pidestal, med en tilsiktet pekefinger rettet mot deg, «…vær forsiktig lille hånd hva du gjør…»
Om du drar gjenkjennelse på en slik beskrivelse tilhører du sansynligvis hverken de yngste eller eldste blandt oss. Du har blitt utsatt for en veiledning som resulterte i komplett villedning, og for det er jeg lei med. Den samme villedningen opplever min generasjon, vel og merke av helt andre årsaker. I fravær av gode forbilder og sunne grenser er vi i ferd med å kjøpe løgnen om at sex er den ultimate selvtilfredsstillelse. Det er vår seksualitet som gir oss mening, og etthvert forsøk på å begrense den er i sitt vesen selvforakt.
Jeg kunne fortsatt lenge hvis målet var å beskrive alle de feilaktige tilnærmelser til temaet og skadeomfanget de har medført seg. Det skal jeg ikke gjøre, istedet ønsker jeg å kortfattet si noe om hvordan vi heller kan tilnærme oss den sunne seksualiteten.
Det begynner da, som så ofte ellers med åpenhet. Skape arenaer hvor det er rom for 100% ærlighet om hvem vi er og hva vi gjør. Enten det skjer i en skriftemåls- eller smågruppekontekst, vil det være avgjørende å oppleve seg imøtekommet. Deretter må vi våge å si noe om hva vi tror er rett og galt, med det utgangspunktet at Gud tilbyr det beste livet og en ny start uansett hvor langt borte man har vært.
Foruten den kjente historien om Onan i 1. Mos 38, som forøvrig også er opphavet til ordet ‘onani’, finner vi ingen steder i Bibelen som omtaler selve handlingen. Det vil ikke dermed si at Bibelen gjør seg selv irrelevant, men at vi må kikke etter underliggende prinsipper i skriften. Slik som Jesu harde og treffende ord i bergprekenen, «Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» (Matt 5:28) eller Paulus` brev til Korint: «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg…….Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp.» (1. Kor 6:12 & 18)
Dette er vers som tiltaler områder som begjær, selvkontroll og renhet. Det vil også være et poeng å stille seg dette enkle spørsmålet, «hva gjør det med meg?». Monty Python har på eget vi sagt det slik, «Procrastination is like masturbation. At first it feels good, but in the end you’re only screwing yourself.»
Når vi torsdag skal dykke dypere i temaet, gjør vi det ved hjelp Bibelen, humor og svært kompetente gjester: En lege, en prest/sjelesørger og en mann som har en helt spesiell historie og fortelle. Uansett hva du praktiserer, mener eller tror er du velkommen, kl 19:30 i Storsalens cafè Lille Camino. Vel og merke kun om du er mann.
Jeg leste nettopp om DnB Nor Kapitalforvaltning, som har valgt å stramme inn sine etiske retningslinjer ved å svarteliste tobakks- og pornoprodusenter. Til 
Patrick Leisegang
Karl-Johan